Vedlegg til Demeter-regelverket

Skjema: VEDLEGG til Demeterregelverket

Gjeldende fra 1.03.2017
biodynamisk@biodynamisk.no

 

 

Vedlegg 1 – Beregning av bestandsforhold for husdyrhold

Husdyrgjødselsenheter avgjør bestandsforhold

Én husdyrgjødselsenhet korresponderer til 80 kg N og 70 kg P2O5.

Husdyrslag Enhet/husdyr
Avlsokser 1,2
Melkekyr 1,0
Storfe over 2 år 1,0
Storfe 1 – 2 år 0,7
Kalver 0,3
Småfe (geit og sau) inntil 1 år 0,02
Småfe over 1 år 0,1
Hest under 3 år, ponni og små hesteraser 0,7
Hest over 3 år 1,1
Slaktegris (20 – 50 kg) 0,06
Slaktegris over 50 kg 0,16
Avlsgris (råne) 0,3
Purker (inklusiv grisunger inntil 20 kg) 0,55
Purker uten grisunger 0,3
Grisunger 0,02
Verpehøner 0,0071
Unghøner 0,0036
Høner, hanekylling 0,0036
Ender til kjøttproduksjon 0,005
Kalkun 0,0071
Gjess til kjøttproduksjon 0,0036

For husdyr som produserer varierende mengder gjødsel på grunn av rase må justeringer inngå i beregningen

Husdyrgjødselenheter beregnes ut ifra gjennomsnittsbesetning på gården gjennom året.

 

Vedlegg 2 – Fôring og tillatt fôr

Eget fôr fra gårdsbruket skal være grunnpilaren for dyrenes fôring. Selvforsyning av fôr er derfor noe som etterstrebes. Ved innførsel av fôr til gården skal man legge særskilt vekt på at det kun er fôr fra økologisk produksjon som brukes. Konvensjonelt fôr er ikke tillatt.

 

Følgende prioriteringsorden skal følges ved innførsel av fôr/-innkjøp:

  • Fôr fra sertifiserte Demeter gårder
  • Fôr fra økologisk produksjon
  • Fôr fra ekstensive produksjoner (utmark) og naturreservat der kunstgjødsel og sprøytemiddel ikke har blitt brukt

Alle fôrinnkjøp skal dokumenteres og fremvises ved den årlige kontrollen.

Inntil 50 % (tørrstoff (ts)) av fôret i en normal rasjon kan komme fra arealer under omlegging til biodynamisk drift og inntil 20 % ts fra økologisk produksjon. Til sammen skal importert fôr ikke overstige 50 % ts av den daglige fôrrasjonen på gårder under omlegging til Demeter. Gris og fjørfeproduksjon kan fôres med maksimalt 50 % økologisk fôr, i tilfelle Demeter kvalitet fôr mangler. Mangel på tilgang må kunne påvises.

Fôr for drøvtyggere

  • Grovfôr som høy, halm, ensilasje, mais rot- og andre grønnfôrvekster
  • Korn, kli og ”restemel”
  • Belgfruktfrø
  • Tørkede løv fra bær-planter og styving av trær
  • Urter
  • Melasse
  • Eng og vekstproduksjon

Fôrblandinger som inneholder ingredienser beskrevet oppe kan brukes. Utover det også følgende:

  • Rester fra frukt og grønt
  • Biprodukter fra foredling (unntatt animalske produkter)

 

Fôr for gris

Utover det som er beskrevet oppe for drøvtyggere kan også følgende brukes til gris:

  • Melkepulver uten tilsatser og melprodukter
  • Vegetabilske oljer av naturlig opprinnelse (godkjente verdier for restsubstanser)
  • Rent vegetabilsk avfall

Fôr for fjørfe

Utover det som er beskrevet oppe for drøvtyggere kan også følgende brukes til fjørfe:

  • Tørkede, kvernede urter
  • Paprikapulver

 

Tillatt erstatning for basisfôr

Formidlene nedenfor av konvensjonell opprinnelse kan brukes i nødsituasjoner og ved uforutsette hendelser etter godkjennelse (Dispensasjon 24, vedlegg 7). Fôr fremstilt av eller ved hjelp av genmodifisering kan ikke brukes.

  • Høy, ensilasje, så langt det er mulig fra ikke-intensiv produksjon
  • Korn og biprodukter fra kornbearbeiding og møllevirksomhet
  • Belgvekster (ikke tørkede, presskaker)
  • Kålrot og andre rotvekster
  • Oljevekster, oljepressrester, skall

Vedlegg 3 -Tillatte kompletteringsmidler og tilsatsstoffer i fôr

Fôringen kan kompletteres med følgende middel og stoffer:

  • Salt
  • Algekalk, fôrkalk, skjell
  • Tang og tare
  • Mineralblandinger og vitaminpreparat helst av naturlig opprinnelse og uten isolerte aminosyrer
  • Steinmel
  • Fiskeleverolje, tran
  • Vegetabilske oljer, kli, ølgjær, melasse som bærersubstans i mineralfôr, som bindemiddel av støv og presshjelpemiddel (maks. 2% av innholdet)
  • For birøkt; sukker (se eget regelverk i Debios veileder B. Demeter regelverk for birøkt kommer i løpet av 2017)

Blandinger får ikke inneholde genmodifiserte substanser eller være produsert ved hjelp av genteknologi, skriftlig dokumentasjon som garanterer dette må vedlegges kontrollrapporten/egenerklæring.

 

Tillatte ensileringsmiddel:

  • Fôr-sukker
  • Grøpp av korn fra økologisk/demeter-sertifisert dyrking
  • Melkesyrebakterier
  • Myse
  • Melasse
  • Salt

For å sikre fôrkvaliteten i år med dårlige værforhold er organisk syre (GMO fri) tillatt å bruke. Eks Maursyre

 

Vedlegg 4 – tillatte gjødsel- og jordforbedringsmiddel

Selvforsyning av gjødsel på gården er noe som skal etterstrebes. Innførsel av tillatte gjødselmiddel kan gjøres ved behov og fremvises ved den årlige kontrollen. De biodynamiske kompostpreparatene skal brukes i gjødselmidlene. I tilfeller der innførte komposterbare materialer benyttes kan det etterspørres analyser for skadelige stoffer. Nye gjødselmidler får prøves ut med godkjennelse fra Demeterforvaltningen.

 

1.    Gjødsel- og jordforbedringsmiddel fra Demeter og økologisk sertifiserte dyrking:

  • Kompost
  • Stallgjødsel inkludert hønsegjødsel og blautgjødsel (inkludert rester etter utvinning av biogass)
  • Flytende gjødsel fra plantemateriale
  • Halm
  • Økologiske avlingsrester

2.    Gjødsel- og jordforbedring av ikke sertifisert opprinnelse *

  • Stallgjødsel (fortrinnsvis preparert direkte ved opprinnelsesplassen). Veterinærjournal med dokumentasjon av eventuell medisinering forlanges
  • Blautgjødsel eller land med konvensjonell opprinnelse er ikke tillatt
  • Halm og annet vekstmateriale

 

  • Biprodukter fra foredling (gjødsel fra ren hornsubstans, hår- og fjærrester/avfall og liknende) som komplettering til gården sin gjødsel
  • Algeprodukter
  • Treverk produkter, kun fra friskt treverk, som ikke er kontaminert med fungicider eller insekticider. Tillatt er flis, ark og tre avfall samt treaske fra ubehandlet treverk
  • Torv uten syntetiske tilsatser for planteoppal men restriktiv bruk dersom alternativ mangler
  • Fisk, kompostert eller fermentert med de biodynamiske preparatene. Ved behov skal analyse av tungmetaller gjennomføres. Fiskemel fra fabrikk eller rester fra fiskeoppdrett er ikke tillatt

* Dette forutsetter at det oppfyller kravene i vedlegg 1 i EGs sine forordninger nr. 834/2007 og 889/2008, eller dersom det omfatter beinmel eller kjøttbeinmel oppfyller kravene i EGs forordning 1069/2009 for kategori 3.

3. Gjødsel- og jordforbedringsmiddel av naturlig, mineralsk opprinnelse *

  • Steinmel (med kjent innhold og opprinnelse)
  • Leirmineral (for eks. bentonitt)
  • Kalsiumklorid (CaC12; mot prikker på epler)
  • Gjødselkalk, generelt langsomt virkende som dolomitt-, slukket kalk, blåskjell- og algekalk, kun fra døde marine avsetninger eller fossile avsetninger på land
  • Hurtigvirkende kalk som brent kalk må kun brukes for desinfeksjon, i samsvar med vedlegg 1 i EG sin forskrift nr.834/2007 og 889/2008, EC reg.1069/2009.

 

3.1 Spesifikke gjødselmiddel

Følgende gjødselmiddel må kun brukes ved behov etter tilsvarende jordanalyser etter konsultasjon med Demeterforvaltningen:

  • Naturlige tungmetallfattige fosfater (råfosfater)
  • Thomasmel
  • Kaliumråsalter, kaliumsulfat og magnesiumholdige kaliumsulfat (klor maks. 3%); kun naturlig forekommende kaliumsalter
  • Magnesiumsulfat
  • Spormineraler
  • Treaske

* Dette forutsetter at det oppfyller kravene i vedlegg 1 i EGs sine forordninger nr. 834/2007 og 889/2008, eller dersom det omfatter beinmel eller kjøttbeinmel oppfyller kravene i EGs forordning 1069/2009 for kategori 3.

 

4.    Andre gjødselmiddel

  • Vannløselig algeekstrakt
  • Uttrekk og preparater av planter
  • Preparat fremstilt av mikroorganismer eller planter som aktiverer komposten

 

 

 

Vedlegg 5 – Plantestell og tillatte plantevernpreparater

Bruk av de preparatene presentert nedenfor, især de i punktum 3, 4 og 5 må kun skje ved konstatert behov og kun dersom angrep fra skadedyr ikke kan holdes i kontroll ved hjelp av biodynamiske tiltak som rytmisk sprøyting med kiselpreparatet eller ugrasaske.

Nye preparater og tilnærminger  kan prøves ut etter konsultasjon med Demeterforvaltningen. Man må i forkant av innkjøp sikre at de virksomme stoffene er godkjent ifølge Demeter regelverket. Preparatene må ikke være produsert av transgene organismer.

Ved bruk skal risikoen for nytteorganismer tas i betrakting.

 

1.    Biologiske og biotekniske tiltak

  • Forfremmende og beviste tiltak av naturlige fiender til sykdomsgenerende dyr og skadedyr hos kulturplantene (rovmidd m.)
  • Steriliserte hanninnsekter
  • Insektsfeller (farve-, limfeller)
  • Feromoner (seksualduftstoffer, lokkemiddel i feller)
  • Mekaniske beskyttelsestiltak (feller, sneglgjerder, insektduk og likn.)
  • Avskrekkende stoffer (ikke-syntetiske, for eksempel tujaolje)

2.    Motstandsfremmende preparater

  • Plantepreparater (neslevann, kjerringrokk, malurt-te)
  • Propolis
  • Melk og melkeprodukter
  • Vannglass (natriumsilikat, kaliumsilikat)

3.    Preparater mot soppsykdommer

  • Rent svovel (for frukt- og vindyrking)
  • Vannglass (natriumsilikat, kaliumsilikat)
  • Natron

4.    Preparater mot skadedyr

  • Virus-, sopp- og bakteriepreparater
  • Naturlig pyretrumekstrakt/pulver, dog ikke til soppdyrking
  • Te eller avkok fra kvassiatreet
  • Vegetabilske oljeemulsjoner (fri fra syntetiske insekticider) fra enkelte kulturplanter
  • Grønnsåpe/kaliumsåper
  • Gelatin
  • Feramol
  • Neem Insecticid Azadirachta indica+
  • Gelatin, steinmel, kaffe
  • Antikoagulerende rottegift (kun i rottefeller)

 

5.    Tillatte preparater for spesialiserte og staudekulturer og potteplanter

  • Kiselgur (diotomace-jord)
  • Kalsiumhydroksid
  • Kobberpreparat (mengden kobber fordelt over en 5-års periode burde ikke overskride 0,3kg/daa/år og per sprøytingstidspunkt ikke mer enn 50 gr/daa)
  • Rent svovel (for sprøyting i forkant av blomstring i frukthager)

 

Vedlegg 6 – Sertifiseringsstadium i omleggingstiden

 

Følgende diagram viser de gjeldende sertifiseringsstadier i omleggingstiden. Dersom det har foregått intensiv, konvensjonell drift med på arealet, kan omleggingstiden bli lenger.

 

Fra 36 måneder

Full sertifisering

 

(Tidspunkt 3)

24 til 36 måneder

(Tidspunkt 2)

12 til 24 måneder

(Tidspunkt 1)

0 til 12 måneder

(Tidspunkt 0)

 

 

Vedlegg 7 – Dispensasjoner

Følgende dispensasjoner er listet i det Internasjonale Demeter-regelverket. Dispensasjoner kan bevilges av Demeterforvaltningen i Norge. Alle bevilgede dispensasjoner rapporteres årlig av Demeterforvaltningen til Accreditation Council (AC) i Demeter International.

Dispensasjonsnummer Navn
1 Innførsel av ubeiset, konvensjonelle frø eller vegetativt formeringsmateriale av konvensjonell opprinnelse.               side 5
2 Varmebehandling/ damping av jord i drivhus.                       side 6
3 Nye dyrkings- og produksjonsteknikker (f. eks. nye gjødselprodukter, plantevernmidler).                                  side 7
4 Rydding av verdifulle landskapsvernområder.                       side 4
5 Uten eget husdyrhold.                                                             side 9
6 Mangel på preparatbruk i ulendt og bratt terreng.                  side 9
7 Rekonstruksjon av bygninger for å tilfredsstille krav til husdyrhold.
8 Tilgang til beite.                                                                    side 14
9 Mangel på åpent uteareal til storfehold
10 Mangel på åpent uteareal til slaktegris.
11 Avhorning, avhornede dyr.                                                   side 10
12 Fjørfehold i hus oppført før 2013
13 Kjøp av importert økologisk fôr.                                          side 14
14 Innførsel av fôr ved ekstreme situasjoner.                            side 14
15 Bruk av ”gjestedyr”, f. eks til beiting der gårdbrukeren selv mangler dyr.                                                                          side 9
16 Fellesbeite.                                                                            side 14
18 Innkjøp av husdyr.                                                                side 11
19 Innkjøp av konvensjonell smågris.                                       side 12
20 Innkjøp av konvensjonelle kyllinger.                                   side 12
21 Trinnvis omlegging av skifter.                                              side 16
22 Parallelldyrking av stauder.                                                  side 16
23 Lang omstillingsperiode (lenger enn 5 år).                          side 16
24 Kompletterende innkjøp av konvensjonelt erstatningsfôr.   side 14
25 Manglende preparatbruk.                                                      side 9
26 Utfôring med ensilasje.                                                         side 13

 

Vedlegg 8 – Laveste slaktealder for fjørfe

 

Minimumsalder:

Kyllinger – 81 dager

Pekingender – 49 dager

Moskusender (hunndyr) – 70 dager

Moskusender (hanndyr) – 84 dager

Grasender – 92 dager

Perlehøns – 94 dager

Kalkuner og gjess – 140 dager

 

 

Vedlegg 9 – Tillatte rengjørings- og desinfiseringsstoffer av husdyrrom

  • Grønnsåpe og såpe
  • Vann og damp
  • Kalkmelk
  • Kalk og ulesket kalk
  • Natriumhypoklorit (som flytende bleikemiddel)
  • Kaustisksoda
  • Kaustisk kali
  • Hydrogenperoksid
  • Naturlige plantessenser
  • Sitronsyre, pereddiksyre, maursyre, melkesyre, oksalsyre og eddiksyre
  • Alkohol
  • Salpetersyre (meieriutstyr)
  • Fosforsyre (meieriutstyr)
  • Produkter for desinfisering av spener og melkeanlegg
  • Natriumkarbonat

 

Vedlegg 10 – Biologisk-dynamiske preparater

Kvalitetssikring for produksjon og bruk av biodynamiske preparater.

Dette vedlegget gir retningslinjer for produksjon og bruk av preparatene og er kun ment som anbefaling.

 

Generelle aspekter

De biodynamiske kompost- og feltpreparatene (=”preparater”) tilvirket av naturlig og biologiske substanser er brukt i minutt doser for å forbedre jordliv, plantevekst og kvalitet, samt dyrehelse. De fungerer som en slags ”bio-regulator”, ved å styrke selvreguleringen av biologiske systemer, f. eks. gårdens biologisk kretsløp.

Preparatene er essensielle til biodynamisk landbruk og deres bruk er et anerkjent krav i Demeter regelverk.

Produksjon av preparatene foregår på gården [1]. Produksjonsmetoden innebærer å ta bestemte plantedeler (f. eks. kamilleblomster, ryllik, kvernet eikebark og løvetannblomster), kugjødsel eller malt bergkrystall/kvarts, kombinere dem med utvalgte deler av dyreorganer og fermentering disse i matjord over et visst tidsrom, vanligvis et halvt år. Etter preparatene er gravet opp, gjenværende rester av dyreorganene er avhendet etter gjeldende regelverk.

Anvendelses mengder for feltpreparatene er 30g/daa (humuspreparat) og 0,5 g/daa (kiselpreparat) og 1 – 2 cm3 for hver av kompostpreparatene per 10 m3 kompost eller talle/flytende gjødsel.

For fulle detaljer om tilvirking og anvendelse av preparatene se [2], [3] og [4]

Grunnleggende prinsipper i tilvirking av biodynamiske preparater

Biodynamiske preparatene blir tilvirket under naturlige prosesser (f. eks. vinter jord hvil og sommer jord liv) og helst på den gården der de skal anvendes. Alt materiale brukt i tilvirkning av preparatene skal så godt det lar seg gjøre stammer fra denne gården.

Levende biologiske prosesser er essensielle under tilvirkningen. Dyreorganene som anvendes er valgt ut på grunn av de unike egenskaper de har som følge av sin tidligere funksjon i dyreorganismen. Deres funksjon er å konsentrere de konstruktive og formende levende krefter inn i stoffene i preparatene.

Dyreorganene som brukes må være av matkvalitetsstandard.

Produserte på denne måten preparatene utvikle en sterk men subtil kraft hvis virkning kan sammenlignes med homøopatiske remedier.

 

Materialene nødvendig for tilvirkning av preparatene

 

Følgende materialer brukes i tilvirkning av preparatene og anbefalte mengder preparat per dekar (daa).

Preparat Materiale Dyreorgan Anbefalte doseringer Mengde/år
Feltpreparater        
Humuspreparat (500) Fast kugjødsel Kuhorn 15 g/daa utrørt i nok vann tilpasset sprøyteutstyr 1 horn/10 daa/år eller 15 g/daa
Kiselpreparat (501) Malt bergkrystall/ kvarts Kuhorn 0,5 g/daa 1 horn/250 daa/år
Kompost-preparater 1 serie preparater/2-8 m3 fastgjødsel/kompost eller < 20 m3 gylle/bløtgjødsel
Ryllik (502) Blomsten Blære fra kronhjort 1 cm3 per dosering 1 blære / 2500 daa
Kamille (503) Blomsten Tynntarm fra ku 1 cm3 per dosering 30 cm/1000 daa
Brennesle (504) Hele planten (ikke rot) Ingen 1-2 cm3 per dosering
Eikebark (505) Bark Hodeskalle[5] 1 cm3 per dosering 1 hodeskalle/   3000 daa
Løvetann (506) Blomsten Bukhinne fra ku 1 cm3 per dosering 30 x 30 cm /      1000 daa
Valeriana (507) Blomst uttrekk ingen 2 cm3 (20 ml) per dosering

Opphav og håndtering av dyreorganene

 

De aktuelle dyreorganene burde komme fra husdyr fra godkjent økologisk landbruk eller vill natur (hjorteblære).  Opphav av kuhorn kan være fra konvensjonell produksjon.

Alle dyreorganene skal tilfredsstille” kategori 3” kvalifisering for mat ifølge ordningen (EC) 1774/2002.

Organene er brukt enten fersk eller tørket.

Hodeskallen før fylling med eikebark kan mellomlagres i en lukket beholder fylt med sagflis slik at mikroorganismer kan bryte ned rester på overflaten. Ved fylling av skallen med kvernet/raspet eikebark skal restavfallet avhendes på forsvarlig måte.

Under tilvirkning er det viktig å beskytte preparatene fra oppgraving fra ville dyr ved bruk av gjerde, tildekking med stein eller tilsvarende.

Etter tilvirkningsprosessen er ferdig skal organrester fjernes fra preparatene og avhendes på forsvarlig måte.

Journalføring

Føre journal av hele produksjonsprosessen slik at det kan utføres kontroll på følgende:

  • Opphav av organmateriale
  • Oversiktskart over hvor preparatene nedgraves.
  • Ned- og oppgravingsdatoer.
  • Registrering av avhending av restavfall.

Kontroll

Journalen inngår som del av Demeters inspeksjonsordning.

Risikovurdering

Anvendelse av biodynamiske preparater utgjør ikke risiko fordi:

  • Anvendte organmaterialer tilfredsstiller kategori 3 krav (EC) 1774/2002.
  • Resterende materiale er fjernet og avhendet på forsvarlig måte etter tilvirkningsprosessen er avsluttet.
  • Biologisk stabilisering og nøytralisering av eventuelle patogenere foregår under den ½ års tilvirkningstid.
  • Anvendte mengder av preparatene er ekstremt lav (kun få gram/daa).
  • Kompostpreparatene er anvendt i kompost og ikke direkte på plantene.

Tatt i betraktning de små mengder anvendte og de naturlige mikro-biologiske nedbrytningsprosesser involverte, tilvirkning og anvendelse av disse preparatene er tilnærmet risikofri.

 

[1] I Norge er det mulig, om man ikke har mulighet til å tilvirke preparatene på egen gård, å bestille fra Biologisk-dynamisk forening.

[2] Swensen, Berit (2009): et Levende Mangfold – om biodynamisk jord- og hagebruk. Andrimne forlag, Oslo

[3] Wistinghausen, C. V; Scheibe, W.; Wistinghausen, E. V.; König, U. J. (2001): Vejledning i fremstilling af biodynamiske præparater, Arbejdshefte nr. 1. Biodynamisk forlag, Odense

[4] Wistinghausen, C. V; Scheibe, W.; Heilmann, H.; Wistinghausen, E. V.; König, U. J. (2001): Vejledning i anvendelse af de biodynamiske præparater, Arbejdshæfte 2, 2. Udvidede oplag. Biodynamisk forlag, Odense

[5] Hodeskalle (bare bein) fra ku (< 1 år), gris eller hest.