Hva er biologisk-dynamisk landbruk og mat?

Det biologisk-dynamiske jordbruket er et kretsløpsjordbruk basert på lokale og fornybare ressurser. I driften inngår husdyrhold, overveiende drøvtyggere, og gården søker å være selvforsynt både med grovfôr, kraftfôr og gjødsel. Gårdens individualitet utvikles ut fra stedets naturgitte forhold som topografi, jordsmonn og klima. Plantesorter, dyreraser og vekstskifte tilpasses stedets økosystem og egenart.

Prinsippene stammer fra «Landbrukskurset» som Rudolf Steiner holdt i 1924, da det moderne landbruket med bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler var i sin spede begynnelse. Steiner advarte mot følgene av at jordbruket trekkes ut av naturens sammenheng. I det biodynamiske landbruket tilstreber gårdbrukeren å forstå naturens livsrytmer og prosesser for å forbedre og styrke jordkvaliteten.

Særegent for den biodynamiske bonden er at han tar hensyn til månefaser og planetenes posisjoner i forbindelse med såing og høsting. Dessuten benyttes sprøyte- og kompostpreparater for å styrke livskreftene i kompost, jord og planter. Preparatene fremstilles med utgangspunkt i mineraler (silisium), gjødsel (kugjødsel), kjente helseplanter (ryllik, kamille, brennesle, eikebark, løvetann, vendelrot) og organer fra husdyr (horn, blære, tarm).

Biologisk-dynamisk er en egen landbruksmetode, og inngår under fellesbetegnelsen økologisk landbruk. Metoden er et resultat av over 80 år med forskning, eksperimentering og praktiske erfaringer. Flere vitenskapelige forsøk viser at metoden styrker og opprettholder matjordas fruktbarhet, bygger opp matjordas humusinnhold og styrker dens evne til å binde CO2, samt bidrar til plantenes sunnhet.[1] Det biodynamiske jordbruket sørger for en forbedring av jordstrukturen, noe som gir et robust landbruk. Internasjonalt har dette i senere tid vakt oppmerksomhet især blant vinbønder som i økende grad adopterer biodynamiske dyrkingsmetoder, bl.a Domaine de la Romanée-Conti i Burgund som regnes for å være verdens beste vinprodusent, uansett land eller region.

Metoden har vært praktisert i Norge fra 1931 da Nordre Sletner gård la om til biologisk-dynamisk. Det er 22 sertifiserte biodynamisk gårder i Norge i 2016, men langt flere benytter prinsippene. Biodynamisk dyrking drives i rundt 50 land.

Biodynamiske bønder har vært sentrale innen forskning og har vært pionerer i utviklingen av økologisk jordbruk. De samarbeider aktivt med det økologiske miljøet som teller rundt 2800 gårder i Norge.

Gården ses på som en levende organisme som kan gi plass til mange mennesker og utvikle ulike samarbeidsformer; både mellom gårder og forbrukere. Mange gårder søker å være en pedagogisk arena for barn og unge voksne. Den er et viktig alternativ til de «tause gårdene» der monokulturen råder.

Den biodynamiske ideen omfatter også nødvendigheten av et assosiativt samarbeid mellom produsenter, omsetningsledd og forbrukere. Dette kan foregå gjennom avtaler om hva som produseres, hvordan dette skjer, til hvilken pris, distribusjon og omsetning. Samarbeidet kan skje gjennom andelslandbruk, verdisamvirke eller kooperativ. I Norge var Helios et suksessrikt distribusjonsforetak for biodynamiske produkter fra 1969 til 2008. Flere av de biodynamiske gårdene leverer i dag varer til Oslo Kooperativ – et assosiativt samarbeid mellom produsenter og forbrukere.

Den biodynamiske produksjonen har Demeter som sitt eget godkjenningsmerke, og stiller strengere krav enn vanlig økologisk drift. Bl.a er det ikke tillatt å importere gjødsel fra konvensjonelt dyrehold. Demeter-sertifisering kan først skje etter minst tre års drift etter biodynamiske prinsipp. Merket kommer i tillegg til det økologiske Ø-merket. Demeter har egne regler for produktbehandling, f eks skal melkeprodukt ikke homogeniseres og juice kan ikke lages av konsentrat. Korn skal helst males på steinkvern og ikke på hammerkvern. All bruk av kjemiske hjelpemidler må unngås.

Salg av Demeter-produkt skjer i butikkene blant annet under merkevaren Helios, Bauckhof og Saltå Kvarn. Mange biodynamiske gårder har direktesalg, flere leverer via abonnement til skoler, barnehager, enkeltforbrukere og andelshavere. Noen gårder selger produktene på Bondens marked og gjennom lokale distributører. Oversikt over gårdene finnes her

Biologisk-dynamisk Forening er en interesseorganisasjon og sammenslutning av gårdbrukere og andre som vil støtte opp om utviklingen av dette jordbruket. I det inngår også en interesse for ethvert menneskes utvikling og behov, både ernæringsmessig, sosialt og åndelig.
[1] De mest kjente forsøkene er det 21-årig såkalte DOK-forsøket utført ved FiBL (Forschungsinstitut für biologische Landwirtschaft i Sveits) , K- forsøkene ved Nordisk forskningsring i Järna fra 1958 til 1979, UJ-forsøkene i Uppsala, og IBDF forsø