Midt i tjukkeste bygryta i Oslo mobiliserer Nettverk for GMO-fri mat og fôr, Flatbread Society og MAJOBO til aksjon mot godkjenning av genmodifisert mat torsdag 6.juni kl.18.00. Oppmøte i Middelalderparken.
Etter mange års GMO-vegring forbød endelig regjeringen en type genmodifisert raps ved juletider. Tre GMOer ligger fremdeles på regjeringens bord, mens en haug av andre GMOer banker på døra.
– Dagens GMOer er enten genmodifisert til å tåle sprøytemidler eller produsere gift. Mange GMOer inneholder også gen for antibiotikaresistens. Dette hører ikke hjemme i en bærekraftig matproduksjon, sier Kathrine Kleveland, leder av Norges Bygdekvinnelag og koordinator for Nettverk for GMO-fri mat og fôr.
– Vi håper nå statssekretær Ellen Øseth kan love oss snarlige forbud mot disse bakstreverske GMOene, sier Kleveland.
Statssekretæren er en av flere appellanter på aksjonen, der det vil bli breisåing av gamle kornslag i «Herligheten allmenning» like ved Middelalderparken i Bjørvika.
Monopolmakt over maten
Monsanto og andre agrokjemiske gigantkonsern presser på for å få enda større kontroll over verdens matproduksjon, med genmodifiserte produkter og sprøytemidler som brekkstang. Patenterte GMOer gjør det dyrt eller forbudt for bønder å gjenbruke såfrø fra egen avling.
– Men motstand nytter. Denne uka annonserte Monsanto at de slutter å pushe GMO på Europa med unntak av de tre landene der GMO-mais alt dyrkes (Spania, Portugal og Tsjekkia), sier Bell Batta Torheim, rådgiver i Utviklingsfondet
– Såfrøaksjonen demonstrerer hvordan offentlige plasser som allmenninger bør være tilgjengelige for folk flest i sterk kontrast til hvordan storkonsernene reduserer såfrøene til sin private eiendom. Når vi nå tar frøene i våre hender, såfrø som er spart fra fjorårets avling i «Herligheten allmenning», sår vi en bit av norsk kulturarv full av tradisjonell kunnskap og rikt på biologisk mangfold, sier Amy Franceschini fra Flatbread Society.
– Denne kornåkeren blir et symbol på matsikkerhet og en hyllest til Norges GMO-frie status, avslutter Franceshini, som selv er fra California der en folkeavstemning i november i fjor, etter en pengesterk kampanje fra GMO-selskapene, gjør det forbudt å merke mat som inneholder GMO.
Løser ikke sultproblemene
Dagens GMO gir hverken høyere avlinger eller billigere mat.
– Genmodifisering er et blindspor for å brødfø verden. Vi trenger fordeling av mat og makt, sier Bell Batta Torheim.
– Makt over maten og sult handler ikke bare om globale utfordringer, men også individuelt engasjement. Vi oppfordrer folk til å gjøre det mest radikale angrepet på GMO-industrien en enkeltperson kan gjøre: så dine egne frø, høst egendyrket mat -uansett om det er en balkongkasse eller et stort jorde, sier Helene Gallins, daglig leder i Majobo – mat og jord, der du bor.
Last ned hele programmet for dagen her
BAKGRUNN
Om såfrøaksjon
Breisåing for hånd av ikke-GMO såfrø som symbol for en GMO-fri framtid er opprinnelig et sveitsisk initiativ. Det ble arrangert i Norge for første gang i 2010 på gården Ommang Søndre på Løten. Tidligere i år har det allerede vært tre såfrøaksjoner på gårder i Hedmark.
Om arrangørene
Nettverk for GMO-fri mat og fôr består av 18 forskjellige organisasjoner: Biologisk-dynamisk Forening, Coop Norge Handel, Debio, Framtiden i våre hender, Greenpeace, Grønn Hverdag, Norges Miljøvernforbund, Natur og Ungdom, Norges Birøkterlag, Norges Bondelag, Norges Bygdekvinnelag, Norges Bygdeungdomslag, Norsk bonde- og småbrukarlag, Norsk landbrukssamvirke, Naturvernforbundet, Oikos – Økologisk Norge, Spire – Utviklingsfondets ungdom og Utviklingsfondet.
Nettverket ble opprettet i 2009 og organisasjonene har sluttet seg til en felles plattform:http://www.bygdekvinnelaget.no/content/plattform-quotnettverk-gmofri-mat-og-f%C3%B4rquot
MAJOBO – mat og jord, der du bor, er en nettverksorganisasjon som motiverer til handling. De jobber for kortreist og økologisk matproduksjon, fordi det er framtiden. Det er viktig for klima, miljø, helse, smak – og samhold. Dette gjør de ved å koble de som vil, med de som kan. Majobo kobler prosjekter i utlandet med prosjekter i Norge. De kobler prosjekter på forskjellige steder i landet. De kobler lokale prosjekter til globale agendaer. De kobler idé til handling. Sammen skaper Majobo et nasjonalt løft for økologisk matproduksjon i nærmiljøet.
Flatbread Society består av en rekke internasjonale kunstnere som har ansvar for offentlig kunst i Bjørvika finansiert av Bjørvika Utvikling. De har blant annet satt opp en bakerovn hvem som helst kan komme og benytte seg av. De har program hele måneden:http://www.flatbreadsociety.net/
Om GMO
GMO er en organisme som har fått endret sitt arvemateriale ved bruk av genteknologi. Det er hovedsakelig to egenskaper som er tilført dagens GMOer: enten tåler de sprøytemidler eller så produserer de insektsgift. Av planter som er genmodifisert så er det primært soya, mais, bomull og oljevekster. Som følge av EØS-avtalen vurderer Norge alle genmodifiserte organismer (GMO) som blir godkjent i EU, men kan ta egen beslutninger i tråd med den norske genteknologiloven. I følge genteknologilovens artikkel 10, kan ” [u]tsetting av genmodifiserte organismer […] bare godkjennes når det ikke foreligger fare for miljø- og helsemessige skadevirkninger. Ved avgjørelsen skal det dessuten legges vesentlig vekt på om utsettingen har samfunnsmessig nytteverdi og er egnet til å fremme en bærekraftig utvikling.”
Ingen genmodifiserte organismer (GMO) er godkjent til mat eller fôr i Norge. I desember i fjor forbød regjeringen en genmodifisert raps fra Monsanto som tåler sprøytemidler. Da var det 12 år siden forrige GMO-beslutning i Norge. Tidligere har en rekke GMOer som inneholder gen som koder for antibiotikaresistens blitt forbudt.
Siden juni 2008 har regjeringen hatt til vurdering to typer genmodifisert mais, begge tåler sprøytemidler. Det ene sprøytemiddelet (glufosinat ammonium) er så helseskadelig at det er forbudt å bruke det i Norge. Siden mai 2011 har regjering hatt en type potet til vurdering, som er genmodifisert til å få endret stivelsesinnhold til bruk i industrien. Denne inneholder også gen for antibiotikaresistens. Antibiotikaresistensgener fra plantene kan bidra til resistensutvikling hos sykdomsfremkallende bakterier. Konsekvensene av dette kan bli store. Multiresistente sykdomsfremkallende bakterier er en global helseutfordring.