Regelverk

Demeter-reglene for biologisk-dynamisk drift

Dette dokumenetet omfatter innledning til biologisk-dynamisk jordbruk, og tilleggsreglene til den biologisk-dynamiske driften som bygger på årelangt forskningsarbeid og mangeårige praktiske erfaringer. Under finner du en oversikt over innholdet, samt hele regelverket for biologisk-dynamisk drift.

INNLEDNING
OM GRUNNLAGET FOR BIOLOGISK-DYNAMISK JORDBRUK
REGLER FOR ØKOLOGISK LANDBRUKSPRODUKSJON

TILLEGGSREGLER FOR BIOLOGISK-DYNAMISK DRIFT
BIOLOGISK-DYNAMISK DRIFT
Generelt
Anbefaling
Utforming av kapitlene

REGLER
Driftsopplegg
5.1. Biologisk-dynamisk drift

Dyrket jord og planteproduksjon
5.2. Formeringsmateriale
5.3. Gjødsel
5.4. Plantestell og plantevern
5.5. Oppalsjord
5.6. Fruktdyrking
5.7. Biologisk dynamiske preparater

Husdyrhold
-5.8. Uteareal, husdyrrom og dyrevelferd
- 5.9. Fôr og beite
- 5.10. Reproduksjon
- 5.11. Innkjøp
- 5.12. Omlegging

GÅRDSBRUKET
Egenerklæring
Gårdsbeskrivelse

INNLEDNING
OM GRUNNLAGET FOR BIOLOGISK-DYNAMISK JORDBRUK

Den biologisk-dynamiske driften er i dag et resultat av et årelangt og omfattende forsøks- og forskningsarbeid samt praktiske erfaringer. I ca. 50 land dyrkes det biologisk-dynamisk. I Norge har biologisk-dynamisk produksjon et eget godkjenningsmerke (Demeter), som har vært registrert i Norge siden 1951. Demeter-merket skal være med og sikre en godkjenning som tilfredsstiller offentlig krav til kontrollsystemer.

«Introduksjon til biologisk-dynamisk jordbruk» er et dokument som beskriver grunnlaget for den biologisk-dynamiske driftsmetoden. Dokumentet er utarbeidet av Biologisk-dynamisk Forening.
- Hvordan påvirker kunstgjødsel våre matvarers kvalitet og husdyrenes fruktbarhet?
- Hva betyr det for vår helse å spise matvarer som er dyrket i lettoppløslig nitrogen?
- Hvordan påvirker kunstgjødsel jordas biologiske liv? Hvordan påvirke jorda som en levende, besjelet organisme?

De tre første spørsmålene er helt aktuelle og blir ofte stilt av hele det økologiske jordbruket. Det siste forbindes bare med det biologisk-dynamiske jordbruket. Ingen av spørsmålene er nye – de ble stilt til Rudolf Steiner av en rekke tyske bønder på 1920-tallet. De var i tillegg interessert i hans åndsvitenskap – antroposofien. For å besvare deres spørsmål holdt han en rekke foredrag i 1924. Her prøvde han å beskrive sammenhengene mellom «himmel og jord», mellom «det ikke-fysiske og det fysiske». Han anviste konkrete metoder for et praktisk landbruk hvor man forsøker å bringe balanse mellom disse to elementene.

REGLER FOR ØKOLOGISK PRODUKSJON
I Norge er økologisk matproduksjon regulert av økologiforskriften . Denne er fastsatt av Landbruks- og matdepartementet, og er basert på EU-standarden for økologisk produksjon. Mattilsynet er tilsynsmyndighet, og har delegert ansvaret for dette tilsynet til Debio. I samarbeid med Debio har Mattilsynet utviklet tre veiledere til regelverket for økologisk produksjon. To av disse omhandler landbruksproduksjon.

Debio utfører også kontroll og sertifisering på grunnlag av private regelverk. Slike regelverk gjelder for områder som ikke er regulert av økologiforskriften, og det biologisk-dynamiske jordbruket ligger under dette. For godkjenning av biologisk-dynamisk jordbruk, må alle minstekrav for økologisk landbruk være tilfredsstilt.

Økologiforskriften, veilederne og kontrollordningen skal sikre at landbruksprodukter som markedsføres som økologiske, tilfredsstiller lovbestemmelsene om økologisk produksjon. Reglene omhandler planteproduksjon, husdyrhold og vegetabilske naturprodukter.

For mer informasjon om regler for økologisk produksjon, gå til www.debio.no

TILLEGGSREGLER FOR BIOLOGISK-DYNAMISK DRIFT

BIOLOGISK-DYNAMISK DRIFT

Generelt

Den økologiske driftsretningen biologisk-dynamisk landbruk er utviklet med utgangspunkt i Rudolf Steiners antroposofi. Landbruksmetoden er praktisert i Norge fra først på 1930-tallet, og det internasjonale godkjenningsmerket Demeter har vært registrert her i landet siden 1951.
I tiden da kjemiske produksjonshjelpemidler først ble introdusert i landbruket, advarte Rudolf Steiner mot følgene av at landbruket på mange måter trekkes ut av naturens sammenheng. Gjennom praktiske anvisninger viste han til hvordan landbruket på flere områder må fornyes for at livskraften i jord, planter og husdyr skal kunne understøttes og styrkes – og dermed gi en vitalkvalitet også i matvarene.

De biologisk-dynamiske sprøyte- og kompostpreparatene (500–507) er fremstilt med utgangspunkt i mineraler (silisium), gjødsel (kugjødsel), kjente helseplanter (ryllik, kamille, brennesle, eikebark, løvetann, vendelrot) og organer fra husdyr (horn, blære, tarm). Disse brukes i homøopatiske doseringer til å sprøyte jord/planter, og som tilsats i gjødsel/ kompost for å understøtte omsetning og kvalitet.

Anbefalning

Begrepet «gårdsindividualitet» er karakteristisk i biologisk-dynamiske landbruk. I det ligger at et gårdsbruk betraktes som en egenartet organisme med sitt eget ressurskretsløp og med en selvbærende oppbygging. I dette begrepet ligger også at en gårdsorganisme er sunnere jo mindre avhengig den er av tilførte ressurser utenfra. I biologisk-dynamisk landbruk forutsettes det derfor at hele driften omlegges. Kapitlene vil bestå av regler og anbefalinger. Anbefalingene vises i kursiv. Regeltekst med fet skrift er regler hvor det kan gis dispensasjon. Søknaden rettes til Debio.

REGLER

Godkjenningsmerket fra Debio for biologisk-dynamisk drift. For Demeter-godkjenning biologisk-dynamisk, må alle minstekrav for økologisk landbruk være tilfredsstilt.

Driftsopplegg
5.1 Biologisk-dynamisk drift / Demeter-godkjenning
5.1.1
 For godkjenning biologisk-dynamisk/Demeter, må alle minstekrav for økologisk landbruk (hoveddelene 1–4 og Liste 1–6 i Regler for økologisk landbruksproduksjon) være tilfredsstilt.

Dyrket jord og planteproduksjon

5.2 Formeringsmateriale
5.2.1
 Biologisk dynamisk godkjent formeringsmateriale (frø, settepoteter, osv.) skal benyttes hvis det er tilgjengelig. Hvis ikke skal formeringsmateriale brukes i forhold til Regler for økologisk landbruksproduksjon.
5.2.2
 Hybridsorter bør i størst mulig grad velges bort.
5.2.3 
Hybrider av såkorn bortsett fra mais skal ikke brukes.

5.3 Gjødsel
5.3.1 
Største mengde organisk gjødsel som kan tilføres, er gjennomsnittlig 11.2 kg total-nitrogen pr. dekar og år. I tillegg til dette kommer nitrogen i form av grønn­gjødsel, jorddekkingsmateriale og andre planterester på jordene i egen biologisk dynamisk drift.
5.3.2
 Det kan ikke importeres gjødsel fra konvensjonelt dyrehold.
5.3.3
 Ved bruk av konvensjonell husdyrgjødsel under omlegging av arealer, vil det være reglene i Regler for økologisk landbruksproduksjon som er gjeldende.
Under omlegging er det ikke tillatt med import av gjødsel fra konvensjonelt intensivt fjørfehold og konvensjonell blautgjødsel. Konvensjonell gjødsel skal behandles med kompostpreparatene.
5.3.4
 Det er ikke tillatt å bruke konvensjonelt slakteavfall (kjøttbenmel) som gjødsel.
5.3.5
 For mindre bedrifter (gartnerier, veksthus og lignende.) og gårdsbruk bør en i utgangspunktet benytte egen husdyrgjødsel. Hvis det ikke er husdyr på gården anbefales det å samarbeide med en biologisk dynamisk/økologisk husdyrgård med utveksling av fôr og gjødsel. Andre muligheter/løsninger avklares gjennom gårdsbeskrivelsen.

5.4 Plantestell og plantevern
5.4.1
 Det anbefales å styrke plantehelsen ved god humuspleie og stell av landskapet, slik at vegetasjonen danner basis for fugleliv og nytteinsekter samt påvirker mikroklimaet.
5.4.2 
Det anbefales å begrense bruken av jorddekke med duk til et minimum.

5.5 Oppalsjord
5.5.1
 Det anbefales at oppalsjord lages av gårdens egne materialer.
5.5.2
 Torvandelen i oppalsjord må ikke overstige 75%.
5.5.3 
Termisk sterilisering av jord i veksthus krever forhåndstillatelse fra Debio (ref. Regler for økologisk landbruksproduksjon). Hvis tillatelse innvilges og oppalsjord eller annen jord steriliseres, må jorden straks bli tilsatt biodynamiske kompostpreparater, kompostekstrakt, humuspreparat eller kurukepreparat for å stimulere mikrolivet jorden.

5.6 Fruktdyrking
5.6.1
 Jorden må ikke ligge uten plantedekke eller annet naturlig jorddekke hele året.
5.6.2
 Utover grønngjødsling er største mengde organisk gjødselmengde i fruktdyrking 9 kg total-nitrogen pr. dekar.
5.6.3 
Støttepinner av tropiske og sub-tropiske treslag og kreosotbehandlet virke er ikke tillatt.

5.7 Biologisk dynamiske preparater
En årlig bruk av preparatene utvikles ved den enkelte gård med utgangspunkt i angivelser som er gitt av Rudolf Steiner og senere tilkommet forskning og praksis.
5.7.1
 Hvis det er mulig skal preparatene framstilles på gården eller i samarbeid mellom flere gårder.
5.7.2
 All organisk gjødsel skal være preparert med kompostpreparatene.
5.7.3 
Både humus- og kisel-preparatet skal brukes minst én gang hvert år.

Husdyrhold

5.8 Uteareal, husdyrrom og dyrevelferd
5.8.1
 En Demetergodkjenning av gårdsbruk forutsetter at dyrehold inngår i driftsopplegget. Alternativt bør husdyrløse gårder samarbeide med husdyrbruk, om å få til et helhetlig opplegg. Andre muligheter avklares gjennom gårdsbeskrivelsen. Eksempel kan være bedrifter der det drives utelukkende med frukt, bær og/eller urter.
5.8.2
 Det anbefales at selv dyr som går i løsdrift får komme ut regelmessig i innefôringsperioden.
5.8.3
 Kutrener er ikke tillatt.
5.8.4
 Avhorning er ikke tillatt. Det kan søkes dispensasjon ved særlige grunner.
5.8.5
 Det anbefales å plante trær, busker eller sette opp annen lemulighet i utegården. Dette gjelder spesielt for fjørfe.

5.9 Fôr og beite
5.9.1 
Det anbefales at fôrtilskudd med nødvendige mineraler og sporstoffer er av naturlig opprinnelse, som for eksempel urter, løv og lignende.
5.9.2
 En del av fôret til hest og drøvtyggere skal bestå av høy. Til ku må minst 2 fôrenheter pr. dag være høy, til mindre dyr tilsvarende mindre. På grunn av klimaet i Norge kan høy erstattes av silo laget av eng slått etter begynnende blomstring.
5.9.4
 Målsettingen er at 100 % av fôret skal være godkjent Demeter. På årsbasis skal minst 70 prosent av fôret være fra godkjent biologisk-dynamisk drift. Resterende fôr må være økologisk.
5.9.5 
Omleggingsfôr kan benyttes, men den daglige fôrrasjonen må ikke overstige 50 % av eget omleggingsfôr. Med omleggingsfôr menes fôr fra arealer i siste vekstsesong i omleggingsperioden for biologisk dynamisk drift.
5.9.6
 Ved omlegging til biologisk dynamisk og i en overgangsperiode kan økologisk innkjøpt eller eget økologisk fôr utgjøre inntil 50 %, som avklares gjennom gårdsbeskrivelsen.
5.9.7 
Dersom det blir behov for bruk av konvensjonelt fôr kan dispensasjon gis ved uforutsette tilstander (unntaksår med ekstrem tørke o.l). Dispensasjonssøknad rettes til Debio så snart man ser at behovet vil oppstå.
5.9.8 
Fôr av animalsk opprinnelse kan ikke brukes ved fôring av drøvtyggere og hest. Unntatt fra regelen er melk og melkeprodukter. Økologisk kraftfôrblanding uten fiskemel skal etterspørres og benyttes, dersom dette er tilgjengelig.
5.9.9
 Dyr fra konvensjonelle besetninger kan gå på Demeter-beite så fremt driftsregel 3.3.3. i Regler for økologisk landbruksproduksjon er imøtekommet.
5.9.10 
Demetergodkjente dyr kan gå på felles beite hvis området ikke har vært tilført kjemiske/syntetiske innsatsmidler de 3 siste årene.

5.10 Reproduksjon
5.10.1
 Det anbefales at husdyrene blir født og oppdrettet på en Demeter-gård, om mulig som en del av en permanent besetning.
5.10.2 
Inseminering kan ikke erstatte effekten av hanndyr i flokken fullt ut og kan ikke anbefales.

5.11 Innkjøp
5.11.1
 Innkjøp av dyr til avl eller besetningsutvidelse skal primært skje fra biodynamiske gårder. Hvis dette ikke er mulig kan det kjøpes inn dyr fra økologiske gårder.
Ved innkjøp av konvensjonelle dyr må det søkes dispensasjon.
5.11.2 
Innkjøp av dyr til kjøttproduksjon skal kun skje fra biodynamiske gårder. Hvis dette ikke er mulig kan det kjøpes inn økologiske dyr.
Ved innkjøp av konvensjonelle dyr må det søkes dispensasjon.

5.12 Omlegging
5.12.1
– Gården skal legges om som en helhet.

KARENSTID FOR AREALER

Fra	Tid
konvensjonelt	36 mnd.
økologisk	12 mnd.

Karenstiden kan tidligst regnes fra den datoen driften ble innmeldt i kontrollordningen (Debio). Start for karenstiden følger prinsippene som fremkommer i driftsregel 3.2.3 for Regler for økologisk landbruksproduksjon.
– I karenstiden kan det kun brukes innsatsmidler som er tillatt i biologisk dynamisk drift.
– Gården skal legges om som helhet innen et tidsrom på maksimum 5 år. Behov for lengre omleggingstid avklares i gårdsbeskrivelsen.

GÅRDSBRUKET

EGENERKLÆRING
Egenerklæringen skal være med å ivareta en helhetlig inspeksjon og kontroll av gårdsbruket. For å ha et tilfredsstillende kvalitetssystem må egenerklæringen fylles ut før inspektøren kommer på den årlige inspeksjonen, og gjøres tilgjengelig for inspektøren. Dersom det er enkelte driftsregler som ett år ikke oppnår kravet, kan kommentarfeltet benyttes, for å forklare forbedringstiltak og det kan samtidig føres inn en frist for når tiltaket skal være imøtekommet. Driftsreglene er todelte, som vil si at regler med normal skrift er inspiserbare og kontrollerbare, og avvik fra disse kan medføre sanksjoner. Reglene i kursiv er anbefalinger. Inspektøren plukker årlig ut enkelte driftsregler i biologisk dynamisk drift, og kontrollerer for disse. Hvilke driftsregler i tilleggsregelverket som kontrolleres vil variere fra år til år.

GÅRDSBESKRIVELSEN
Biologisk-dynamisk jordbruk tar utgangspunkt i en helhetlig metode der hele gården sees på som en gårdsorganisme. Regelverket er blant annet med på å sikre at forbruker kan stole på at produkter er kontrollert og godkjent i forhold til gjeldende regler. Likevel er det ønskelig å få frem flere elementer om gårdsdriften, som er med å beskrive en helhet, enn det som fremkommer i regelverket.

Hensikten med gårdsbeskrivelsen er å ha et supplement til regelverket der den enkelte har mulighet til å få frem intensjonene med sitt gårdsbruk. Gårdsbeskrivelsen er en beskrivelse av den eksisterende eller planlagte biologisk-dynamiske driftsenheten over en flere års periode, og skal være med å beskrive tiltak som gjøres for å oppfylle kravene i regelverket, og for å imøtekomme gårdens intensjon om en helhet. Det er viktig å selv følge opp gjeldende og fremtidige intensjoner, som fremkommer i gårdsbeskrivelsen. Demeterforvaltningen vil også med gårdsbeskrivelsen få et viktig overblikk over prioriteringer og utvikling innen det biologisk-dynamiske arbeidet i Norge.

Gårdsbeskrivelsen vil ikke være et dokument som avgjør en eventuell godkjenning, men mer et viktig supplement når det enkelte driftsopplegget skal vurderes årlig. Demeterforvaltningen vil på denne måten ha et bedre vurderingsgrunnlag, og ønsker at gårdsbeskrivelsen fylles ut før inspektøren kommer på inspeksjon.

Gårdsbeskrivelsen utfylles en gang og revideres ved behov. Den blir innhentet ved inspeksjon og gjennomgått av Demeterforvaltningen. Dersom det er punkter eller områder som trenger tilbakemelding vil Demeterforvaltningen skrive kommentarene på siste siden i gårdsbeskrivelsen. Videre blir gårdsbeskrivelsen oppbevart sammen med driftsbeskrivelsen hos Debio og med en kopi hos Demeterforvaltningen.